torsdag 24. september 2009

Skildring

De er rødlige med noen ekstra farger og skrammer.
Vi går alltid forbi dem, uansett hvor vi skal her på skolen.
De er stille, alltid like stille. Viser ingen følelser i det hele tatt.
Når vi tenker oss om, er det de som har sett alt som har foregått her. De sier aldri noe, uansett hvor mye de blir sparket, slått eller spyttet på. Litt ekstra pynt får de også, når guttene kaster snusen sin flittig på dem. De er her bare, observerer oss, helt rolig.
Mange tusen øyne, som ser vårt eneste skritt. Klager aldri, uansett hvor mye klaging de selv får høre.

Kan dere gjette hvilken ting dette er?

Karoline Sørloth